Trives i rampelyset

Jeg føler meg plutselig i begivenhetens sentrum. Foran meg sitter mannen som de siste årene har stått midt i blitzregnet og redegjort for tragiske hendelser som straks har fått nyhetskanalene til å sette i gang apparatet for ekstrasendinger. Med stø stemme og konsentrert blikk har han svart rolig på spørsmål fra journalister som ser muligheten for nye opplagsrekorder. Som leder av drapsavsnittet er Finn Abrahamsen vant til å håndtere press og være presis i sine uttalelser. Det er en erfaring som kommer godt med når han skal formidle sensitiv og vanskelig informasjon til en flokk med journalister. Som informasjonsansvarlig er det to prinsipper han aldri fraviker. - Jeg skal ha mye og helt oppdatert kunnskap før jeg uttaler meg til pressen, og jeg lyver aldri. Det gir meg en trygghet som er nødvendig for å gjøre en god jobb i forhold til media, pårørende og andre involverte parter i de enkelte saker. Det handler om å være troverdig, sier politioverbetjenten som for sin aktive og kloke bruk av kommunikasjon ble tildelt Kommunikasjonsprisen for 2006. En pris han for øvrig verdsetter høyt. - Det var både overraskende og hyggelig å få en slik anerkjennelse fra et miljø som kan mye om faget. For meg har kommunikasjon bokstavelig talt vært et av mine viktigste etterforskningsverktøy i mine snart 36 år i politiet. Først når man eksponeres eksternt blir det synlig for alle, sier Abrahamsen som i løpet av sine tretten år på landets største drapsavsnitt har ledet etterforskningen av mer enn hundre tunge drapssaker.

Selvlært kommunikatør
Det finnes uttallige kurs i medietrening og krisekommunikasjon, Finn Abrahamsen har aldri vært på deltagerlisten. Når han gjentar sine tre viktigste budskap og uten en mine gir journalisten det samme svaret bare i en annen form, er det selvlært. Når han ser direkte inn i kamera og ber publikum om hjelp til å finne gjerningsmannen, gjør han det med en naturlig autoritet og oppriktighet som gjør at vi stoler på at han (les politiet) løser saken. Men hvor mye av denne medieregien har han selv ansvaret for? - Opplegg og innhold for pressekonferanser og annen mediekontakt organiserer vi selv. Når det gjelder innkalling til pressekonferanse med utsendelse til alle etermedier, nettaviser og papiraviser foregår det gjennom politiets egen informasjonsavdeling. De har et ferdig apparat som kan håndtere dette i løpet av kort tid. I mellomtiden sitter Abrahamsen og oppdaterer seg på saken sammen med sitt etterforskningsteam, for i forkant å forberede seg på mulige sensitive spørsmål som kan dukke opp. Foran kamera er det ikke tid for nøling, som igjen kan etterlate seg rom for tvil og gi inntrykk av en etterforskningsleder som ikke har grep om situasjonen. Han har regien i orden når pressekonferansen starter i vestibylen på Politihuset på Grønland. På spørsmål om hvorfor det ikke finnes et eget rom for pressekonferanser, er svaret klart; - Vi vil ikke ha journalister i gangene på Politihuset. Tidligere var det mye enklere for journalistene å arbeide på egenhånd og komme tett på etterforskerne. Siden 1994 da jeg overtok avsnittet, har vi bevisst jobbet for å redusere mulighetene for lekkasjer til pressen. Som et resultat av dette måtte journalistene ut av korridorene og informasjonen skjer nå på pressekonferansene her på huset eller noen ganger direkte på selve åstedet, sier Abrahamsen og trekker frem trikkedrapet i Oslo for tre år siden som et eksempel på det siste

Media -en viktig samarbeidspartner
Vi snakker mye om journalister, media og mediestrategier. Det slår meg hvor mye kunnskap Abrahamsen besitter og hvor oppdatert han er på de ulike typer medier og deres arbeidsmetoder. De siste årene har det vært en eksplosjonsartet utvikling både i antall og type medier som gir nye kommunikasjonsmessige utfordringer. - Nettavisene er skumle. Før vi nesten får fullført setningen er saken ute på nettet med store headinger og til tider mangelfullt innhold. Det har hendt at vi i etterkant har måttet gå ut å korrigere informasjon som er direkte misvisende og kan få store konsekvenser for etterforskningen. Her synes jeg det til tider utføres mye dårlig journalistisk arbeid, sier Abrahamsen som generelt savner journalister som både har tid og kunnskap nok til å fordype seg mer i de enkelte sakene. Men med dagens press på deadlines og fete headinger forstår han hvorfor fagjournalistikken må vike for nyhetsreportasjen, og tilpasser seg derfor og er bevisst den form og innhold dagens nyhetsbilde har. For ham oppleves ikke håndteringen av media som en dyd av nødvendighet, men er tvert i mot et effektivt og viktig virkemiddel i etterforskningsarbeidet. - Politiet har en informasjonsplikt overfor publikum. Vi skal til enhver tid gi konkret og sikkerhetsmessig forsvarlig informasjon om saken og etterforskningen, og her har media blitt vår viktigste informasjonskanal. I denne sammenhengen bruker vi pressen rått, sier Abrahamsen som ikke går av veien for å samarbeide med mediene om enkeltsaker og på den måten vinkle problemstillingene inn på nye områder. - Bak ethvert drap skjuler det seg mange triste skjebner som ikke får den samme type oppmerksomhet i mediene. Pressen burde stille flere spørsmål om hvorfor det ble slik og hva kan samfunnet konkret gjøre for å unngå liknende hendelser i fremtiden? Her mener jeg politi og presse kan samarbeide for å få satt søkelyset på selve årsakene til de mange tragediene, sier Abrahamsen som etter et langt liv i politiet har fått et sterkt engasjement for barnevernet og psykiatrien.

Kommunikasjon som virkemiddel
Vi husker det som det var i går. Politimannen som med drapsvåpenet i hånda omkranset av ambulanser og hylende sirener, holder pressekonferanse direkte fra åstedet. Dramatiske scener utspant seg da en somalier knivdrepte en og såret flere alvorlig på Sinsentrikken en sommerdag for tre år siden. - Det var nærmest en panisk stemning i byen og det var viktig raskt å få grepet gjerningsmannen. Samtidig måtte ikke dette bli en ny sak der det ble fokusert for mye på frykten for innvandrere. Gjerningsmannen var en syk person og det var viktig for oss å få vinklet det hele over på psykiatrien, sier Abrahamsen som i ettertid fikk Åpenhetsprisen fra Mental Helse for at han gjennom måten saken ble håndtert på klarte å sette psykiatrien på dagsorden. Vinklingen av saken var også en medvirkende årsak til at man raskt fant den syke gjerningsmannen med god hjelp fra det somaliske miljøet i byen. - Hva så med kniven, hvorfor viste du den på åstedet? - De mange knivdrapene er et tydelig signal på at det omsettes mye og farlige kniver her i landet. Drapsvåpenet i denne konkrete saken var beregnet for å drepe ville dyr som tigre og antiloper. Mitt spørsmål ble da; har vi behov for slike kniver i Norge og skal det være mulig å selge de til hvem som helst uten noe form for regulering? Vi fikk satt fokus på saken som igjen resulterte i at justisministeren satte ned et utvalg for å se nærmere på forskriftene på dette området. Det var allikevel de tunge jaktorganisasjonene som fikk gjennomslag, og knivene selges fremdeles, sier en lettere oppgitt Abrahamsen som ikke er redd for å snakke det "establishment" midt i mot hvis det gavner saken og etterforskningen.

Aldri ingen kommentar
Telefonen ringer ofte på det hjemmekoselige kontoret i sjette etasje på Politihuset. Veggene er dekorert med bilder og utmerkelser og vitner om et langt og innholdsrikt liv i politiet. På bokhyllen bak ham ligger det politihatter på rekke og rad. I løpet av sin yrkeskarriere har han vært fire år i utenrikstjeneste, der i blant i Libanon og tidligere Jugoslavia. Oppholdene har gitt ham mye kunnskap og forståelse for andre kulturer og tankesett som han har god bruk for i sin nåværende jobb. Blant annet hvor viktig det er og ikke trekke for raske konklusjoner om årsaksforhold, og unngå å generalisere en hel gruppe mennesker for enkeltindividers handlinger. Dessuten er det viktig å være tilgjengelig, og det er Finn Abrahamsen som ofte får spørsmål som innbefatter helt andre områder innenfor politiet enn de han konkret er ansvarlig for. Det er det ikke alle på Politihuset som synes er like morsomt. - Journalistene vet at de får tak i meg og at jeg gir kommentarer og innspill på aktuelle saker. Vi lever i et informasjonssamfunn der det forventes at man til enhver tid er nyhetsmessig oppdatert, og som kommunikasjonsansvarlige skal vi forholde oss til den virkeligheten vi til enhver tid lever i. Fra meg vil ingen journalist noen gang få besvart et spørsmål med "ingen kommentar", avslutter politioverbetjent Finn Abrahamsen som ufrivillig går over i pensjonistenes rekker om to år. Jeg har en sterk følelse av at han kommer til å savne rampelyset...