Nærsynte visjoner

For tjue år siden var verdier og visjoner fortsatt et relativt ukjente begrep og verktøy i norske bedrifter. Så skulle alle ha visjoner – et bilde av en ønsket fremtid - og nå sitter nesten enhver større bedrift med et dokument som forteller at de ansatte skal være ”tydelige” og ”engasjerte” og bedriften skal være ”innovativ” og ”nyskapende”. Men en undersøkelse viser at veien fra visjon til følelse og handling fortsatt er lang. Cobra, et byrå som spesialiserer seg mot corporate branding, utførte i fjor sommer en undersøkelse om visjoner og verdier i norske bedrifter. De viktigste resultatene fra de 900 respondentene var: • 85% av norske arbeidstakere vet at bedriften de jobber i har en visjon, men bare halvparten lar seg inspirere av den i særlig grad. • Nesten en tredjedel synes at visjonen slett ikke passer til bedriften de jobber i. • Mer enn en fjerdedel av norske arbeidstakere jobber i bedrifter som ikke har kjerneverdier, eller de ansatte kjenner ikke til dem. • Over 40 prosent mener at kjerneverdiene i deres bedrift ikke utgjør en særlig viktig del av bedriftskulturen. • Bare halvparten mener at lederne er gode foregangsfigurer når det gjelder å leve ut verdiene. • Offentlig ansatte er mer negative når det gjelder kjennskap til visjon/verdier og relevans for egen jobb enn ansatte i privat sektor.

Kick-offs fungerer ikke like bra
- For at en visjon skal ha den ønskede effekt, nemlig å målrette ressursene i bedriften og få de ansatte til å marsjere i takt, er det viktig at visjonen treffer den unike bedriftskulturen og at prosessen i forkant av visjonsformuleringen har vært grundig, mener Mie Heireth Jørgensen, daglig leder i Cobra. Hun mener at det å involvere alle de ansatte for å få innspill kan være bra, men at selve arbeidet og visjonsformuleringen bør gjøres av en mindre gruppe. – Det viktigste for at en god visjon skal fungere er det arbeidet som gjøres for å skape tilhørighet til visjonen blant de ansatte. Kick-offs og engangsmarkeringer fungerer ikke like bra som langsiktig desentralisert arbeid ute i hele bedriften der lederne og ikke minst mellomlederne har en viktig rolle i å ta i bruk visjonen. De må også konkretisere hva visjonen betyr i praksis for den enkelte ansatte, mener Jørgensen.

Reflekterer tidsånden
Tidligere var det vanlig at visjonene minnet mer om mål og handlet om at bedriften skulle bli ”best i bransjen” eller ”størst i Norden”. I dag handler de nyeste visjonene om sosialt ansvar og bedriftens arbeid for å skape en bedre verden. – Visjonene reflekterer ofte tidsånden. Om ti år tror jeg stadig bedriftene har visjoner, men at de vil ha annet innhold, mener Mie Heireth Jørgensen.

- Skaper ikke bedre produkter
Forbruksforsker og antropolog Runar Døving er enig i at gode visjoner kan ha en bra effekt på den måten at de skaper entusiasme blant ansatte, i og med at lønn i seg selv ikke nødvendigvis øker motivasjonen og produktiviteten. Men han ser også mange grunner til at visjoner ikke fungerer og kan være til hinder for gode resultater. – Jeg mener at produktet som bedriften skal produsere har en tendens til å bli underordnet når bedriften får for mye fokus på interne prosesser. Visjon blir for meg for mye lek blant ledere og underledere, sier Døving. Som forbruksforsker ser han mye på prosessene rundt kjøp og gjenkjøp. – Visjoner og verdier skaper ikke gjenkjøp. Det gjør gode produkter. Og jeg ser ingen konsekvens mellom god visjon og gode produkter. Visjonene handler oftest for lite om produktet som skal leveres og for mye om fremtiden. Det blir for mye metapreik om ledelse. Dropp visjonene og dyre reklamer som ikke holder det de lover og overfør heller pengene til førstelinjen i bedriften, dem som faktisk møter kundene og leverer produktene, mener Døving.

Spåmannssyndrom
- Hvorfor skal da alle bedrifter absolutt ha visjoner? Det må da være noen bedrifter som har fokus på produkt og ikke bare prosess? - Ja, det er det i aller høyeste grad. Se på Røkkes bedrifter. Der er det back to beinhard business og ikke noe siviløkonompreget svevende ledelsesteori. Ellers tror jeg det er mye spåmannssyndrom ute og går. Det vil si å spre frykt for at du går glipp av noe stort dersom du ikke har visjon. Deretter spå gode utsikter bare så snart visjonen er på plass. Det vil alle høre, og skaffer seg dermed visjoner som lanseres med store kick-offs og kanapeer. Men mange har brent seg på å høre for mye på trendanalytikere og overvurdere bedriftens potensial. Sats heller på god ledelse og yrkes- og produktstolthet, er forbruksforsker Runar Døvings råd.