Å synse eller ikke synes

 - Premisset ditt er galt. Det er ikke slik at de som ønsker seg oppmerksomhet, får det. Det er slik at de som har noe på hjertet, innimellom får oppmerksomhet. Forutsetningen for å ha noe på hjertet er engasjement og kunnskap. Ingen kunnskap, ingen oppmerksomhet. Slik er det, dessverre.

Det er Hans Geelmuyden som snakker. I 20 år har han vært journalistenes foretrukne representant for PR-bransjen, til manges irritasjon. Av Rune Brynhildsen er han blitt kalt «showman», «medienisse», og «en helårsagurk som blir ekstra kjøttfull om sommeren. Men nå er han lei, og ønsker flere kommunikasjonsfolk på banen.

- Jeg har vært alene med denne rollen i 20 år. Til å begynne med fikk jeg en del hjelp av min gamle skolekamerat Ingebrigt Steen Jensen, og nå i det siste av Kjell Terje Ringdal. Det er jeg takknemlig for. Men hvor er resten av kommunikasjonsrådgiverne? Jeg hører folk i bransjen spørre seg: Hvorfor blir ikke jeg kontaktet? Og så svarer de at det er nok fordi Geelmuyden er så svær i kjeften. Eller så svarer de at byrået de arbeider i har gjort diskresjon til en dyd. For noe vrøvl! Ikke at Geelmuyden er svær i kjeften altså, men at de har gjort diskresjon til en dyd!

Dyrker likegyldigheten
En aktør som særlig har kommet på banen gjennom bransjemedier som Kampanje, Journalisten og E24 de siste par årene, men som ikke nevnes av Geelmuyden, er Jarle Aabø i informasjonsbyrået Aabø & Co. Han mener det er viktig å delta i debatten. - Utgangspunktet mitt er at informasjonsfaget trenger en løpende debatt for at faget skal kunne utvikle seg. Siden vi jobber med informasjon, finner jeg det riktig å bruke informasjonsverktøy for å delta i den debatten, sier han. Geelmuyden mener det er likegyldigheten som dyrkes når man velger å la være å uttale seg, ikke diskresjonen.

- Journalistene sier det selv når jeg spør hvorfor de ikke snart kan begynne å ringe noen andre; de andre har ikke noe å melde, svarer de meg.

Lars Sæthre, partner i JKL, er ikke enig i at hans byrå ikke har noe å bidra med til offentligheten. - Jeg har moderat innsikt i Geelmuydens kompetanse eller selvbilde, men gitt solid innsikt i kompetansen til mine 120 kolleger i JKL kan det definitivt tilbakevises, sier han.

Kan skade bransjen
Sæthre mener det er en helt annen grunn til at hans byrå ikke er så synlige i mediene. Han forteller at det kommer mange telefoner fra pressen, men at byrået ikke ønsker å være med i en debatt preget av det han selv omtaler som «slenge med leppa»- kommentarer. - Sånt kan undergrave bransjens troverdighet. At folk leverer lettvintheter fra utsiden uten innsikt i sakens premisser, dens kompleksitet og nyanser, dét svekker troverdigheten. Det er selvsagt fristende og enkelt, men resulterer i hoderisting fra alle som kjenner sakene. Dette vil vi ikke være med på, sier han. Han nevner reklamedame Elisabeth Hartmann, merkevarebygger Christian Sinding, samt allerede omtalte Geelmuyden som eksempler på aktører som ofte bidrar med «lettvintheter» som kan skade bransjen. - Men de skal ha honnør for å ha mot til å mene og til å risikere å støte bort potensielle kunder, fortsetter Sæthre. Geelmuyden på sin side ser på sin deltagelse som en demokratisk borgerplikt.

- Jeg har innblikk i mange dilemmaer og problemstillinger, mye kunnskap, rett og slett. Min forståelse deler jeg gjerne med fellesskapet jeg er en del av, men demokrati er slitsomt og tidkrevende, derfor er det fint om flere fra bransjen kommer på banen. Sæthre er positiv til å delta i debatter om bransjen, kommunikasjonsfaget og overordnede forhold som trender, prinsipielle forhold, maktforflytninger og lederes tillit.

 - Men kjappe medieuttalelser er paradoksale, når vi gir råd til våre kunder, er solid innsikt i saken en forutsetning. Når vi i løpet av noen minutter gir slike vurderinger til mange hundre tusen mennesker gjennom mediene, skjer det uten den samme innsikten. Dette bidrar til å svekke bransjens omdømme, sier han.

Vil unngå interessekonflikter
Rune Mørck Wergeland forlot stillingen som administrerende direktør i Burson-Marsteller i mai i år. Han er blant dem som ikke har ønsket å skrike høyt i mediene. - Man skal ikke uttale seg om noe som kan være i strid med en kundes interesser. Samtidig er det et etisk dilemma. Journalisten ønsker en nøytral kommentar, men kan risikere å få noe helt annet. Han forteller at han fikk vel så mange telefoner fra pressen som andre aktører i bransjen, men at BM veldig ofte var involvert i saken på en eller annen måte. - Det er mange som er i stand til å kommentere mer fordi de ikke har like mange oppdrag, de står lenger unna sakens kjerne. Er man involvert, verken kan man eller vil man kommentere saker og ting, både av forretningsmessige og av etiske grunner, sier han. Også Aabø er opptatt av de etiske dilemmaer som kan oppstå når journalistene ringer, og uttaler seg aldri dersom han er involvert i saksforholdet.

- Jeg har sett tilfeller der man uttaler seg om egne kunder uten at dette kommer fram av artikkelen. Det kan jo være journalisten vet det, men lar være å bry seg, jeg vet ikke. Men jobber jeg for Tine, uttaler jeg meg ikke om Tine. Her synes jeg norske pressefolk kan bli flinkere, men også informasjonsbransjen som sådan må være bevisste på å bygge troverdighet, og derfor være klare på hva de velger å uttale seg om i det offentlige rom, sier han.

Synlighet ikke bare en fordel
Aabø mener at dess mer bransjen blir debattert, dess bedre blir bransjens standard. - Men da snakker jeg om at man debatterer fagområdet, og ikke alt mellom himmel og jord. - Men hvor går grensen, er det mange ting du ikke vil snakke om?

- Ja, jeg sier oftere nei enn jeg sier ja. Det skyldes at jeg blir spurt om ting som ligger utenfor mitt kompetanseområde, men når det ringer en lokalavis fra Uvdal og spør om konsekvensene av at det skal bygges en kongehytte i bygda, så er det klart at det er omdømmemessig verdifullt, og det kan jeg godt si, svarer Aabø. Geelmuyden kommenterer heller ikke alt han blir spurt om.

- Jeg er opptatt av mange aspekter ved samfunnet vårt, men viser ukentlig åtte av ti henvendelser videre. Andre kommenterer fotball og prinsesser bedre enn meg.

- Tror du det å uttale seg hyppig i media er en god måte å profilere eget byrå på?

- Det er ikke et viktig premiss for meg, sier Geelmuyden. Heller ikke Aabø vil være med på at synlighet i media er en god måte å profilere eget byrå på. - Indirekte gir jo alt en profileringseffekt, enten i positiv eller i negativ retning, men det er ikke derfor vi uttaler oss. Jeg er engasjert i de områdene jeg arbeider med, også da jeg var journalist var jeg aktiv i pressedebatten, sier han.

- Et annet moment er at våre oppdragsgivere sjelden har noe glede av å se sine rådgivere høyt profilert i media, sier Sæthre i JKL. Mørck Wergeland er enig. - Mange kunder sier de liker at rådgiverne deres ikke maser om alt mulig i media, sier den tidligere BM-direktøren.