Svin svin!

Uansett hva som måtte bli utfallet av svineinfluensa-pandemien i Norge, så har det norske folk i hvert fall lært én ting av dette: Den folkehelsemessige verdien av god håndhygiene. Det er mye takket være en av de største folkeopplysningskampanjene i moderne tid - pandemikampanjen. Du har sikkert sett plakatene, annonsene og filmen ørten ganger allerede. De sier alle de samme tre rådene: Vask hendene godt og nøye, nys i armkroken og hvis du er syk, skal du holde deg hjemme i sju dager.

Plakater overalt
Helse- og Omsorgsdepartementet sitter med det øverste formelle ansvaret for pandemi-håndteringen, men det er Helsedirektoratet som sammen med Folkehelseinstituttet har hatt ansvaret for pandemikampanjen. nSiden juni har de stått for:

• Husstandsbrosjyre: Utdelt til hele landets to millioner husstander
• Reklame på TV og kino
• Omfattende web-kampanje
• Plakater: 100 000 eksemplarer, distribuert til alle offenlige bygg, skoler, kino, bibliotek, kontorer etc. Egen pandemi infotelefon, betjent alle hverdager fra 0900 til 1500.
• Oversatt informasjonsmateriell til 12 språk
• Bevisst og aktiv mediekontakt, hyppige pressemøter, ledere tilgjengelige for pressen også utenfor arbeidstid

Denne store kampanjen, med hele det norske folk som målgruppe, har med smått og stort kostet ni millioner kroner i tillegg til et stort antall kommunikasjonsfolk i både Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet.

Skal begrense smitten
- Men hvorfor har dere gått så bredt og stort ut?
- Vi har en nasjonal pandemiplan, sier Margrete Halvorsen, kommunikasjonsdirektør i Helsedirektoratet. - I den planen er det et kapittel om kommunikasjon. For kommunikasjon er et virkemiddel for å nå målet om å begrense smitten inntil vaksinasjonene kommer i gang. Det gjorde vi med å si at man skal vaske hendene godt og nøye, nyse i armkroken og hvis du er syk, skal du holde deg hjemme i sju dager, sier Halvorsen. Hun forteller at de har tatt jevnlige gallupmålinger av holdninger og kunnskap hos det norske folk for å se om kampanjen har gitt resultater. Tallene fra disse målingene er i skrivende stund ikke klare, men ifølge målingen de utførte før kampanjen gikk i gang, var kunnskapsnivået allerede veldig høyt.

- Målet har vært at denne kampanjen skulle treffe absolutt alle. Det er reell massekommunikasjon. Derfor har vi også vært veldig opptatte av språk og lettfattelighet på tvers av alder og kulturbakgrunn. Og vi har også prøvd å spre budskapet i svært mange kanaler, nettopp for å treffe flest mulig oftest mulig, sier Margrete Halvorsen i Helsedirektoratet.

Kampanje med alle som målgruppe
 - Har dere gjort noe liknende som denne kampanjen før?
- Helsedirektoratet har mange kampanjer gående. Det er vi som står bak kampanjene om tobakk, alkohol og psykisk helse, men i forhold til målgruppen - alle - så er dette den største som jeg kjenner til. - Hvordan informerer de om pandemien i Skandinavia og resten av verden?

- Vi samarbeider med europeiske helsemyndigheter og Folkehelseinstituttet har hyppige møter med de verdensomspennende helseorganisasjonene. Og så sent som i august hadde vi møte med danske, svenske og norske kolleger for å diskutere hva som kan og bør gjøres. Vi har gjort veldig mye likt som svenskene og danskene, men i litt ujevn takt. Men svenskene er litt foran oss i løypa, i og med at de har bestemt at hele folket skal få tilbud om vaksine, mens vi i Norge kun er i Fase 1, der bare risikogrupper og helsepersonell tilbys vaksine. Det betyr at vi kan lære av svenskenes erfaringer før vi eventuelt går ut og tilbyr vaksine til alle, sier Halvorsen.

Har gjort ting selv
- Hva slags hjelp har dere hatt med kampanjearbeidet?
- Vi har ikke brukt noe kommunikasjonsbyrå, og til å lage reklamefilmen og brosjyrene har vi brukt små produksjonsselskaper. Resten har vi klart selv. Vi har hatt en bevisst og aktiv mediestrategi der vi har målrettet informasjonen der den ville gjøre mest nytte. Vihar holdt mange pressemøter og -konferanser og latt våre ledere og talspersoner være tilgjengelige for pressen langt ut over vanlig arbeidstid. Vi er jo fortsatt midt i pandemien, så det er litt tidlig å få oppsummert mediebildet, men vi har sett at det har vært et enormt antall medieoppslag om pandemien. Det er viktig og bra for oss at vi har en ledelse som er opptatt av kommunikasjon som strategisk verktøy for å nå sine mål. Det er vi glade for, sier Halvorsen.

Livet uten Statens Informasjonstjeneste
- I og med at Statens Informasjonstjeneste (SI) ikke finnes lenger, hvor innhenter dere nå kunnskap og erfaring om store, nasjonale informasjonstiltak?

- Godt spørsmål. Vi ønsker å jobbe kunnskapsbasert og søker derfor nasjonalt og internasjonalt etter andre som har dokumentert erfaringer med ulike kampanjer. Og i Helsedirektoratet har vi, siden vi ble etablert, kjørt mange nasjonale kampanjer, så dette er noe vi har mye erfaring med. Noe av det som kjennetegner en god kampanje er om man har vært en god bestiller av tjenester og vet hvordan man forholder seg til leverandører.

Vi merker allerede nå at andre etater og private organisasjoner gjerne vil høre om våre erfaringer med pandemi-arbeidet, sier Margrete Halvorsen.

Advare uten å skremme
- Hvordan klarer dere å advare - uten å skremme?
- Det er et av de aller største dilemmaene. Vi har måttet kommunisere godt og tydelig at det for de fleste er ufarlig med svineinfluensa, men at det er farlig for noe grupper. Det er en krevende balansegang, men det ser ut som vi har klart det. Men det er et dilemma nummer to også, og det er at det er stor forskjell på hva vi planlegger for at skal skje og det vi tror skal skje. Vi planlegger for øvre skikt av hva vi tror skal skje. Dette er vanskelig å kommunisere fordi det er så usikkert hva som skjer, og å kommunisere blir dermed som å skyte på bevegelige mål, forteller Margrete Halvorsen.

Bra håndtert
Ekspert på krisekommunikasjon, Rune Mørck Wergeland, har fulgt pandemikampanjen som en over gjennomsnittet interessert privatperson og synes at pandemien foreløpig har vært bra håndtert.

- Jeg synes de har lykkes med sin håndtering. De har brukt førevar- prinsippet, og det er det eneste riktige. Får du en mayday fra havet, sender du ikke ut ett skip; du sender alt du har. Det er bare en glede hvis det var falsk alarm. Var det en riktig alarm, vil jo alle andre hjelpekrefter komme for sent, sier Mørck Wergeland.

- Jeg synes dessuten at kampanjen har vært sjeldent klar. Få og enkle budskap.